Amsterdam, 9 mai 2023


* IPCC skjuler gode nyheter om reduserte tap ved katastrofer og klimarelaterte dødsfall
* IPCC hevder på feil grunnlag at klimafølsomheten er høyere enn 2.5
°C; det er mer sannsynlig at den er under 2 oC

* IPCC forleder beslutningstakerne ved å fokusere på et usannsynlig worst-case scenario
* Feilene i rapporten AR6 er alvorligere enn dem som ledet til granskingen fra IAC i 2010

IPCC ignorerer avgjørende fagfellevurdert litteratur som viser at normaliserte tap pga. katastrofer har avtatt etter 1990, og at menneskelig dødelighet på grunn av ekstremvær har blitt redusert med mer enn 95 % siden 1920. IPCC har trukket de motsatte konklusjonene gjennom selektiv utplukking fra litteraturen, og hevder at det er en økning i skader og dødelighet på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Dette er to viktige konklusjoner fra rapporten The Frozen Climate Views of the IPCC, publisert av stiftelsen Clintel. 

 

Den 180 sider lange rapporten er – så langt vi kjenner til – den første seriøse internasjonale ‘vurdering’ av IPCCs Sjette Vurderingsrapport, AR6.  I Clintels rapport vises hvordan IPCC omskriver klimahistorien, fremhever et usannsynlig worst-case scenario, har en betydelig tendens til å favorisere ‘dårlige nyheter’ fremfor ‘gode nyheter’ og tar ikke med i resultatsammendraget Summary for Policy Makers de gode nyhetene som finnes i de underliggende fagrapportene.

 

Feilene og ensidigheten som Clintel dokumenterer i sin rapport er langt alvorligere enn dem som ledet til granskingen av IPCC som ble utført av Interacademy Councel (IAC Review) i 2010. Clintel mener at IPCC bør reformeres eller avvikles.

Med den nylig publiserte synteserapporten, altså Synthesis Report, har IPCC fullført sin sjette evalueringssyklus, som besto av i alt sju rapporter. En internasjonal gruppe forskere fra Clintel-nettverket har analysert flere påstander fra WG1, (Arbeidsgruppe 1: Det Vitenskapelige Grunnlag), og WG2 (Arbeidsgruppe 2: Påvirkning, Tilpasning og Sårbarhet). Clintels arbeid har nå ført til rapporten The Frozen Climate Views of the IPCC.

 

I hvert kapittel dokumenterer Clintels rapport forutinntatte syn og feil i evalueringene fra IPCC. Denne typen feil er alvorligere i rapporten WG2 enn i rapporten WG1. Når man tar i betraktning den politiske betydningen av det som er kjent som ‘Tap og Skade’ (I de årlige klimamøtene, COP, forhandler landene for tiden om donasjoner til et fond for Tap og Skade), ville man forvente fra IPCC en grundig gjennomgang av den relevante litteraturen. Men nei, Clintel viser at IPCC har feilet totalt på dette området. I en oversiktsartikkel om Tap og Skade, publisert i 2020, viste det seg at i 52 av i alt 53 fagfellevurderte artikler om ‘normaliserte katastrofetap’ ikke fantes noen som helst økning i skader som kunne tilskrives klimaendringene. Derimot fremhevet IPCC den eneste artikkelen som hevdet at tapene økte. Denne artikkelen er – ikke overraskende – feilaktig, men den ble antagelig plukket ut nettopp fordi IPCC syntes at dens konklusjoner passet godt i sin klimafremstilling.

Klimarelaterte dødsfall

«Vi er på en motorvei mot klimahelvete», sa FN-sjefen Guterres nylig. Men et dypdykk i tilgjengelige dødelighetsdata viser at antallet klimarelaterte dødsfall er på det laveste i manns minne. Den velkjente økonomen Bjørn Lomborg publiserte i 2020 denne viktige opplysningen i et fagfellevurdert tidsskrift, men igjen valgte IPCC å ignorere dette. IPCCs strategi synes å være å gjemme alle gode nyheter om klimaendringene og å rope høyt om alt som måtte være mindre bra.

Å viske ut klimahistorien

Rapporten fra WG1 er heller ikke fri for fordommer og misvisende konklusjoner, og Clintels rapport dokumenterer problemer i hvert eneste kapittel. IPCC har eksempelvis forsøkt å skrive om klimahistorien ved å viske ut eksistensen til det såkalte Holosene Temperatur Maksimum (eller Holosene Klima Optimum), en varm periode som fant sted for mellom 10 000 og 6 000 år siden. IPCC har også tatt i bruk en ny Hockeykølle graf, som er basert på spesielt utplukkede temperaturproxier, samtidig som de har ignorert rekonstruksjoner av temperaturer der disse viser at det tidligere har vært større variasjoner enn i dag, slik som den veldokumenterte Lille istiden. Den nye grafen likner til forveksling på en graf som beviselig er basert på feil metode og feil bruk av data, kalt Hockeykølla, og som velorienterte forskere vet er falsifisert.

IPCC hevder at det i løpet av de siste ti-år har vært en akselerasjon i havnivåstigningen. Clintel viser at denne påstanden er feilaktig, fordi IPCC ignorerer en ti-årig (syklisk) variasjon i havnivået. Vi viser også at IPCCs verktøy for havnivå – som er gjort tilgjengelig for første gang – viser et mystisk og usannsynlig hopp oppover i 2020.

Klimafølsomheten

Den kanadiske økonomen Ross McKitrick peker på at alle de globale klimamodellene som brukes av IPCC viser altfor mye oppvarming i troposfæren, både globalt og i tropene (der det ifølge modellene skal være en varmeflekk – Hot Spot). Dette viser etter alt å dømme flere fundamentale problemer med den måten modellene simulerer klimasystemet.

Et ‘spektakulært’ resultat i IPCCs rapport AR6 var at den nedre grensen for det sannsynlige området for klimafølsomheten ble hevet fra 1,5 oC til 2,5 oC, og derved hevdes det at lave verdier for klimafølsomheten nå er usannsynlige. Clintels rapport viser at den observerte oppvarmingen og uavhengige forskeres arbeid, klargjør at den virkelige verdien heller vil være under 2 oC enn over 2,5 oC. Dette betyr også at det beste estimatet for klimafølsomheten, som IPCC sier er 3 oC, ikke kan rettferdiggjøres.

I tillegg til dette er det slik at IPCC fastholder sitt høyeste utslippsscenario, det såkalte RCP8.5 (eller nå SSP5-8.5). I de senere år har en rekke artikler vist at dette scenariet er helt usannsynlig og at det ikke burde bli brukt for utforming av politikk. Dypt inne i rapporten fra WG1, vedgår IPCC at dette scenariet har ‘en lav sannsynlighet’ men denne svært viktige merknaden ble ikke framhevet i Summary for Policy Makers, så de viktige beslutningstakerne er uvitende om dette forholdet. Til tross for den lave sannsynligheten for at RCP8.5 skal inntreffe er dette det scenariet som er mest omtalt i IPCCs rapport fra Arbeidsgruppe 2.

Granskingen fra IAC

Tilbake i 2010 førte feil i rapporten fra WG2, i den fjerde evalueringsrapporten AR4, til at Interacademy Council (IAC) foretok en gransking av IPCC. Evalueringsrapporten anbefalte blant annet at «å ha grupper av forfattere med divergerende syn er det første skrittet mot å sikre at det tas hensyn til en stor bredde i gruppens synspunkter.» Denne viktige anbefalingen ignoreres fortsatt av IPCC. Og enda verre er det at vi kan dokumentere at Roger Pielke Jr., en vitenskapsmann med betydelig ekspertise på disse områdene, er betraktet som en slags ‘Voldemort’ av IPCC, og at de forsettlig unngår å nevne både hans arbeider og hans navn. Dette fører til forutinntatte konklusjoner.

Reformer

Vi må dessverre konkludere med at IPCC har gjort en dårlig jobb med å evaluere den vitenskapelige litteraturen. Alle land stoler på at IPCCs rapporter understøtter deres klimapolitikk, og de fleste media stoler blindt på deres påstander. Clintelrapporten The Frozen Climate Views of The IPCC viser at denne tilliten ikke er berettiget.

Etter vårt syn bør IPCC reformeres og burde favne om et bredere område av synspunkter. Et første skritt vil være å invitere forskere med andre synspunkter, som for eksempel  Roger Pielke Jr. og Ross McKitrick. Hvis det å inkludere andre synspunkter er uakseptabelt, burde IPCC bli avviklet.

Våre egne konklusjoner om klimaet – basert på den samme underliggende litteraturen – er langt mindre alvorlige. Gjennom økende rikdom og teknologiske framskritt er menneskeheten i det store og hele motstandsdyktig når det gjelder klimaendringene og kan lett håndtere dem. Den globale oppvarmingen er langt mindre farlig for menneskeheten enn det som IPCC forteller oss.

Den engelske versjonen av rapporten kan lastes ned på

https://clintel.org/download-ipcc-book-report-2023/

OM CLINTEL

Stiftelsen Clintel (The Climate Intelligence foundation) ble grunnlagt I 2019 av professor emeritus Guus Berkhout og vitenskapsjournalist Marcel Crok. Clintels viktigste oppgave er å frambringe kunnskap og forståelse for årsak og virking av klimaendringene og om virkningen av klimapolitikken. Clintel har publisert World Climate Declaration, som nå har blitt signert av mer enn 1500 forskere og eksperter. Hovedbudskapet i deklarasjonen er at «det finnes ikke noen klimakrise”.

 

Teksten nedenfor er en merknad, og er ikke beregnet for publisering:

For mer informasjon, kontakt  Marcel Crok, direktør i Clintel
Email: marcel.crok@clintel.org,
Websites: https://clintel.org and https://clintel.nl
Telefon: +31 6 16 236 275

The post Clintels grundige analyse påviser alvorlige feil i IPCCs siste rapport appeared first on Clintel.

Get Awake Freedom TV